Med en gang ordet "WoW" eller "World of Warcraft" sirkulerer i en samtale, kommer de vanlige meninge om at spille "er avhengighetsskapende" og at det er "dritt".
Jeg skal, for det første, ikke prøve å lure meg unna disse påstandene, for jeg vet at de i flere tilfeller er helt sanne og at det ikke bare er piss som kommer fra kritikernes munner. Ellers ville jo ikke ryktene ha oppstått, uansett. Men på grunnlag av dette føler jeg også at jeg burde gjøre et slags oppgjør med disse ryktene, på godt og ondt, ta det opp, diskutere i skrivende form, fordi det er nesten helt umulig å ta det opp i virkeligheten seriøst, uten å bli kalt for en idiot, nerd, geek og lignende ting.
Det er kanskje det sosiale i WoW som tiltrekker folk mest
Jeg begynte så smått å spille WoW et år etter at det hadde kommet ut, det vil si i 2005, og jeg har ennå minner fra den tiden jeg startet som en noob på begynnerstadiet og begynte å forville meg rundt omkring i den store verdenen. Fordi den er stor. Gigantisk. Det er jo ikke bare et spill, World of Warcraft er en verden og et univers, og det er vel en av grunnene til at spillet har fått stor kritikk som avhengighetsskapende. Det faktum at det er en hel verden er også en av grunnene til at jeg fortsatt spiller det. I begynnelsen spilte jeg ganske mye, men det avtok etterhvert som jeg kom opp i nivåene og etterhvert spilte jeg bare når jeg ikke hadde noe annet å gjøre og ville kose meg litt med slike ting.
Jeg må jo innrømme det. Det var ganske spennende å ta det første steget inn i en sagnomsust hule der en drage ifølge sagnet levde, for så å slakte beistet med flere andre lagkamerater. Det var jo rett og slett hyggelig.
WoW har mestret nøtten å kunne kombinere effekter med artistisk grafikk
Det var egentlig en av grunnene til at folk fort ble avhengige. Siden det var en hel verden, fikk dette universet også en valuta i form av gullmynter, sølvmynter og bronsemynter, et transportssystem, flere territorier og utfordringer - noe som videre førte til såkalte "guilds", eller "laug" på tradisjonelt norsk. Det vil kort sagt si en klan, der flere spillere har opprettet en slags klubb der de spiller sammen.
Det vil naturligvis si at krav begynner å oppstå, krav som krever av spillerne å komme online på bestemte tidspunkter - det vil si at det blir en rutine, en slags livsstil.
Den tok over for mange, og har taket på mange til dags dato også.
Mektige landskaper
Men la meg understreke, det er ytterst få. Cirka 11-12 millioner spiller WoW idag, og hvert år stiger antallet med én eller to millioner. Bare cirka 600 000 av alle disse spillerne, er avhengige, viser statistikker. Men 600 000 er nok, og når en gnist oppstår, ramler det ut til mediene og mediene omformer det til et konsortium fullt av rykter, som folk alltid går trill rundt på. Fordi mediene enkelt og greit bare skriver om avhengighetsskapende og negative ting som omhandler spillet, men ikke positive ting.
Spiller har jo for meg ennå sine affeksjonelle verdier. Jeg er godt i lags med spillet, og jeg ville vel si at vårt forhold, WoW og meg, er nokså... sunt.
Jeg kommer hjem fra skolen, kanskje trener jeg litt med Toni (og til tider Pinaas), kanskje gjør jeg litt lekser og så spiller jeg kanskje litt Call of Duty 4 eller 5, eller kanskje litt WoW - som det passer meg.
Det er ikke alltid at jeg liker å spille WoW, og dermed avveksler jeg med å være ute med venner og lignende. Noe som passer meg helt perfekt.
Pene landskaper finnes også i WoW. Dette er ikke PlayStation-One-grafikk, folkens
Det finnes mange negative ting i WoW. Men det er langt flere ting som er positive. Man knytter seg til folk. Ja, mange kaller det for cyber-venner, men i de fleste tilfeller utvikler man vennskapet med disse cyber-vennene og til slutt møter man dem i virkeligheten. For eksempel skal jeg til København og besøke en Rasmus Madsen som jeg har spilt sammen med siden vi starta som to små, stakkarslige noobs. Og det er jo flott. Det er til og med folk som har giftet seg etter å ha møtt hverandre i universet.
Selvom det finnes mange negative askpekter ved WoW, så kan man jo naturligvis ikke la disse overskygge de positive. Det blir jo feil. For det er jo de positive, de lyse sidene, lyset, som overskygger de mørke, negative, skyggene.
Alle de negative påstandene om WoW får mange folk til å direkte gå imot WoW, som noe de ser på som en kilde av ondskap. De fordømmer spillet, selvom de, ifølge statistikker utført av Curse-Gamer og IGN, sjeldent har faktisk spilt spillet.
WoW har både natt og dag. Det er en verden. Her en soloppgang klokka seks om morgenen
Statistikkene viser at bare 4 av 10 kritikere har spilt spillet, og det er vel noe å overveie. 1 av de 4 har i tillegg aldri spilt spillet lenger opp enn til level 10, når maksimum level er 80. Det er jo først i level 80 at det STARTER FOR REAL!
All denne kritikken er også egentlig ganske diffus og er ikke knyttet ordentlig til jorden. Det er nesten umulig å kritisere et MMORPG, fordi det er så forskjellig fra et vanlig spill. Menneskelige spillere har en så stor rolle i spillet, så det er de emosjonelle og subjektive delene av hjernen som dømmer spillet, istedenfor objektivitet der man går etter grafikk, bugs og lignende systemfeil.
